Kontakt og tillit på dyrets premisser

Alle smådyrene våre er byttedyr. For en kanin, et marsvin eller en mus er en stor skygge ovenfra det samme som en rovfugl. En hånd som griper er det samme som en klo. Kontakt og tillit handler derfor ikke om hvor mye vi koser. Den handler om at dyret opplever at det er trygt, og at det selv får velge.

Tenk som et byttedyr

Et byttedyr overlever ved å være på vakt, gjemme seg og skjule svakhet. Det forklarer mye av det vi ser hjemme:

• Det fryser eller flykter når noe skjer brått. Det er ikke «frekt» eller «dumt», men et instinkt.
• Det vil ha et sted å gjemme seg. Et dyr som kan trekke seg unna, tør oftere å komme frem.
• Det skjuler smerte. Små endringer i atferd kan være store signaler.
• Det liker ikke å bli løftet. Å miste bakkekontakten er noe av det skumleste et byttedyr kan oppleve.

Dialog, ikke monolog

En positiv dialog betyr at dyret har en stemme. Du spør, og dyret svarer. Vi spør ved å tilby: en hånd å lukte på, en godbit, plass på gulvet ved siden av oss. Dyret svarer ved å komme nærmere, bli sittende eller gå sin vei. Respekterer vi et «nei», blir det lettere for dyret å si «ja» neste gang.

Kontakt og tillit steg for steg

1. La dyret lande. De første dagene i nytt hjem er kontakt ofte bare å være i rommet. Snakk lavt, gi mat og vann og la dyret gjemme seg. Se også de første dagene hjemme.
2. Bli en del av lydbildet. Sitt i nærheten, les en bok, snakk rolig. Dyret lærer at du ikke betyr fare.
3. Tilby hånden, ikke grip. Legg en rolig, flat hånd ned i dyrets høyde, gjerne med en bitte liten godbit. La dyret selv komme bort for å lukte.
4. Belønn modighet. Kommer dyret nærmere, får det en godbit. Trekker det seg unna, venter du. Det er dyret som styrer tempoet.
5. Flytt kontakten ned på gulvet. Sitt i en trygg innhegning og la dyret utforske deg. Fanget ditt blir etter hvert et naturlig sted å klatre opp.
6. Øv på håndtering i bittesmå steg. En hånd på ryggen, så to hender rundt, så et løft på noen få centimeter, og tilbake. Hvert steg belønnes. Da blir det mindre dramatisk når klør skal klippes eller tenner sjekkes.

Les kroppsspråket

Ser du stresstegn, er det ikke dyret som må «tåle mer». Da er det du som skal ta et steg tilbake og gjøre situasjonen enklere.

Når dyret må håndteres – uten å miste kontakt og tillit

Noen ganger må vi løfte, for eksempel ved helsesjekk, kloklipp eller veterinærbesøk. Gjør det trygt:

• Sitt på gulvet eller hold dyret lavt over et bord med et håndkle.
• Støtt hele kroppen: én hånd under brystet, én under bakparten.
• Løft aldri etter ører, nakkeskinn, bein eller hale. Halen gjelder særlig degus, chinchilla, rotter og mus.
• Hold dyret inntil kroppen din, så det kjenner at det står stødig.
• Sett det ned før det sparker eller vrir seg løs, og avslutt med en godbit.

Ulike dyr, ulike premisser

• Kanin: Kontakt på gulvet, og helst ikke løft. Kaninen viser tillit ved å komme til deg.
• Marsvin: Dagaktiv og pratsom, og lærer fort at du betyr mat. Løft med to hender.
• Hamster: Bare om kvelden når den er våken. Vekk den aldri.
• Chinchilla: Bli kjent inne i buret før den får komme ut.
• Degus: Nysgjerrig og kommer gjerne selv. Grip aldri ovenfra eller i halen.
• Rotter: Søker kontakt og lærer triks. Bruk det.
• Mus: Godbit i flat hånd, tålmodighet og nært gulvet.

Bygger på Mattilsynets veiledere for hold av kanin og gnagere, der håndtering «på dyrets premisser» er et gjennomgående prinsipp.